Fremmedspråk, fjernundervisning og enda fjernere.

I Fedrelandsvennen leste jeg nylig et innlegg om situasjonen for fremmedspråkene av Jan Petter Horn i Agder Energi og Ole Letnes ved Universitetet i Agder: "Situasjonen i ungdomsskolen er altså ikke så ille. Det svake leddet er videregående skole. I de siste årene har stadig færre elever valgt fordypning innen språk som tysk og fransk. For å bøte på dette, gis det fra høsten 2009 ekstrapoeng dersom man velger disse fagene, slik det lenge har vært praktisert for realfagene. Et lokalt lyspunkt er imidlertid Kristiansand Katedralskole Gimle, som fra i høst tilbyr fransk og tysk fordypning (nivå III) som fjernundervisning for hele Vest-Agder. Måtte andre skoler følge opp."
Situasjonen for fremmedspråkene i Hedmark er ikke bedre enn i Agder. I Hedmark er det installert Tandberg videokonferanse ved 5 videregående skoler. Mulightene for å følge opp ideen fra Gimle skole er med andre ord store.
På sidene til Civita har Lars Kolbeinstveit kommentert situasjonen for fremmedspråkene i dramatiske vendinger:
"I en undersøkelse utført for Fremmedspråksenteret i 2007, kom det frem noen dystre tall. Mens tysk ble brukt av 48 prosent av bedriftene i 1973, hadde dette falt til 18prosent i 2005. Fransk falt fra 21 til 8 prosent i samme tidsrom. Dette har selvsagt økonomiske konsekvenser for næringslivet."
Han beskriver situasjonen godt. I tillegg kommer han med et forslag til hva som kan motivere elevene: "En økt andel franskmenn og tyskere leser og skriver engelsk, men i en akademisk sammenheng er det å kunne lese tekster på originalspråket fortsatt viktig. Å lese Kant på tysk er vesentlig bedre enn å lese ham på engelsk."
De siste 5 årene har tendensen til at fremmedspråkene er svekket i skolen blitt svært tydelig. Vi leser nå at mange videregående skoler ikke tilbyr fordypning i fremmedspråk fordi antallet elever blir for lite til å opprette kurset. Dette forplanter seg videre inn i universitetene og høyskolene, der hele avdelinger for fremmedspråk står i fare for å bli nedlagt. Situasjonsbeskrivelsene er klare og entydige. Nordmenn velger ikke fremmedspråk. For en del år siden hadde vi den samme situasjonen når det gjelder realfagene. Nordmenn velger bort realfag het det dengang. Skolens fagtilbud og elevenes valgmuligheter er et resultat av kommunenes og fylkenes økonomi, politiske vedtak og omfattende forskrifter utformet i opplæringsloven og læreplanene. Vi får altså påpekt at nedgangen er stor, mens de eneste forslagene til hva vi skal gjøre er å gi flere poeng til de som velger fordypning, og forsøke å forklare elevene hvor viktig det er å lese Kant på originalspråket. Hva skal elevene med flere poeng fra fordypning i fremmedspråk når de ikke kan bruke disse poengene for å komme inn på videre studier innenfor ingeniør eller legestudier? Bare for å nevne noen yrkesgrupper der karrieremulighetene er store. Hva blir man i dag med en Master i et språkfag og en kløpper i å lese Kant? Sannsynligvis bare en trist karriere i en utskjelt yrkesgruppe som lærer eller et omsorgsfag, der behovet er enormt, men belønninga lav.
Er det flere som gjerne vil forklare elevene hvorfor det er viktig å velge språkfag? Hva med behovet for å føre en dannet tale på fransk eller tysk i cigarbaren på Caffe de Paris?
Det er kanskje på tide å tenke annerledes.
Det språkfagene trenger nå er å oppdage mulighetene og presentere dem for elevene på en måte som engasjerer og motiverer. Sentralt i læreplanen for fremmedspråkene er kommunikasjon og kulturforståelse. De siste årene har vi fått ny kunnskap om hvordan hjernen fungerer og hvordan vi lærer språk. Vi har fått grensesprengende muligheter til å bruke kommunikasjonsteknologi. Vi har tilgang på mere læringsressurser enn noensinne, og vi har som nevnt tidligere, et nett av videokonferansesystemer som kan gi synkron undervisning og tilgang på lærere fra hele verden, og våre egne universiteter og høgskoler. I tillegg har vi et økende antall innvandrere som kan gi oss tilgang til mange nye fremmedspråk med autentisk tale og god forståelse for andre kulturer.
Vi har all mulig grunn til å være bekymret for fremmedspråkenes framtid i Norge, når vi står tafatt og klager på elevenes interesse, mens fremmedspråkene blomstrer rundt oss på alle kanter. Kanskje det er på tide å slutte å stille krav om at innvandrere skal lære norsk, og heller stille krav til nordmenn om å lære seg noen av de fremmedspråkene som lever i beste velgående rundt oss, uten at vi er i stand til å oppdage annet enn at det ikke er norsk. La oss få tilgang på ressurser for å utvikle fremmedspråksundervisninga med nye metoder, nye digitalt tilgjengelige ressurser og en bedre forståelse, og begrunnelse, for hva det vil si å kunne lese, skrive, lytte og tale på ett eller flere av alle fremmedspråkene som omgir oss. Også leger og ingeniører trenger kunnskap i språk og kultur.
Hørte jeg noen rope på mer grammatikk?